Gjensyn med gamle helter
Dette intervjuet sto på trykk i Nordbygda Fotball bladet i 2013
I år har vi valgt å ta en prat med en av de virkelige store og allsidige veteranene i Nordbygdaidretten. Jens har nesten hele livet hatt en finger med i idrettslivet i bygda, både som aktiv utøver, lagleder, trener og som tillits- valgt. Han er for tiden leder i Nordbygda Idrettslag og en av pådriverne i seniortreffen.
- For å begynne med fotballen, når begynte du med den?
Tja, det var vel som småguttespiller, bodde jo like nedenfor brandsrudsletta så vi brukte mye tid der. Vi spilte også en del nede på Østvangbana. Fotballen drev vi bare med på sommerstid om vinteren var det skihopping.
- Sparket dere mye fotball på skola slik det blir gjort i dag ?
Å nei, det var ikke lov å sparke fotball på skola på den tida, en skulle ikke ødelegge skoa på slikt. Det gikk for det meste i slåball og litt friidrett.
- Men tilbake til fotballen, si litt om treningene og miljøet på den tida.
Ja, treningene startet som regel med å få nok luft i den ene ballen vi hadde, så var det å stå skyte på mål til det hadde kommet såpass mange at vi kunne dele i to lag. Så spilte vi mot hverandre til treninga var slutt. Etter treninga satt de fleste av oss ratt i flere timer å skravlet og hadde det morro i garde- roben. Det ble mange turer hemmat gjennom en beksvart Træppershaga. Forberedelsene til kampene var jo den tradisjonelle glasskår- plukkinga på sletta og merking av bana.
Vi brukte sagflis og strødde for hånd. Noe som jeg husker spesielt er de årlige turene til Vestre Trysil. Det var en årlig foreteelse som faktisk pågikk til langt utpå syttitallet.
- Jeg mener å huske at du spilte fotball til langt utpå syttitallet, si litt om det.
Ja etter mange års opphold ble jeg med som oppmann på den tiden Einar Røed var trener, og da jeg som regel måtte møte opp på treningene ble det til at jeg ble med å trene. Dermed ble det et seint comeback.
- Har du noen spesielle episoder du husker?
Det kunne jo være litt av hvert, men jeg husker spesielt en episode, jeg ble aldri skadet bortsett fra en gang.... da ble jeg skadet i øret. Det var i en kamp mot Ring, jeg spilte ving og det kom et innlegg inn i feltet som jeg gikk opp for å nikke, en motstander hadde også de samme planen og vi gikk opp samtidlig. Jeg hoppet høyest og fikk knea over skuldra på motstanderen, tippet over ham og deiset på hue i bakken. Da blødde jeg fra øret... men det gikk bra.
Så husker jeg en kamp mot Ring, det var en avgjørende kamp men jeg husker ikke om det var om opprykk eller hva det var, men vi vant 2-0 og jeg scoret begge måla. Det som gjør at jeg husker denne kampen var at den legendaris- ke HA jorunalisten John "silver "Andreassen skrev...". og banens beste var Jens Trætteberg. " Det kunne jo ikke han vite for han så jo ikke kampen, så det har moret meg litt. Jeg husker ikke nøyaktig når jeg la skoa på hylla men jeg var nok langt over førti.
- Hvordan er forholdet til fotballen i dag?
Jeg har jo hele tiden fulgt med, først fordi Ola var med og nå som barnebarna Magnus og Even er aktive fotballspillere.
- Har du noen tanker om barnefotballen frem- over?
Ja jeg er skeptisk til den tidlige organise- ringen av idretten. Det er lag for unger helt ned barnehagealder, dette tror jeg er noe av årsaken til at det er så mange som slutter i 12-13 års- alderen. Jeg mener at unga bør få prøve litt av hvert og her vil jeg spesielt trekke fram turn.
I turn får unga trent basisferdigheter, det er stor mangel på basisferdigheter blandt unga i dag. Ellers er det viktig at alle unga får like mye spilletid og at et lag som er veldig underlegne i en kamp kanskje får sette innpå flere spillere.
- Du har jo vært en meget allsidig idrettsmann, si litt om friidretten.
Det var jo speielt høyde- hopp som ble min gren. Det var jo slik at det var ei hoppegrop på skola og siden det ikke var lov å sparke fotball ble denne mye brukt. Da det ble dratt i gang friidrettsgruppe i Nordbyda IL ble jeg med der. Det var ei veldig aktiv gruppe med både løpere, hoppere og kastere. Jeg hadde krettsrekorden i høyde på 1,88 i saksestil, og deltok både i junior NM og senior NM. Da dykkstilen gjorde sitt inntog var det slutt på hoppkarieren min, jeg mestret ikke den stilen.
- Vi kommer ikke utenom håndballen.
Jeg har vært aktiv i Hamar IL, Hamar Håndballklubb og Nordbygda IL. Både som spiller og trener. Toppen av trenerkarrieren var i -67 da jeg var assistentrener for juniorlandslaget, (damer). Nordbygda hadde tre spillere med der.
- Vi må prøve å runde av, er det noe spesielt du vil si eller fremheve.
Ja jeg vil si at jeg beundrer den dugnadsinnsatsen som ble vist av idrettslagets mesdlemmer den tida Festhallen på Brandsrudsletta var igang....den innsatsen står det respekt av.
Så vil jeg fremheve Old-boyslaget i Nordbygda. Det er en prestasjon at de har stilt lag i alle år siden opprettelsen av serien, mange større klubber har ikke greid det.
Så var det veldig stort da å få grasbane i -75.
Et siste spørsmål: - Har du noe favorittlag i England?
Ja det er Aston Villa......ikke fordi de er gode men fordi de har de peneste draktene.
Jeg takker Jens for praten, her kunne vi ha fortsatt hele programbladet ut men dette med plassen da...... men vi ser fram til å ha Jens med oss i idrettsmiljøet i Nordbygda i mange år fremover.
Jon Ove, 2013
